Skip to content

Allergi

Informasjon om allergi og intolleranse

Det å ha en allergi kan være vanskelig nok i seg selv, men når man har flere blir det fort litt vanskeligere. Om man er født med allergier eller intolleranser vil man være såpass vandt til det å ikke spise enkelte ting, men om man får det mye senere i livet er det mye vanskeligere å gi slipp på ting som man har vært vant til å spise før.

I dette kapittelet vil jeg gå inn å forklare litt om allergi og intolleranse, og hvordan man kan reagere på å spise enkelte matvarer.

Tatt ut fra Asma og Allergiforbundetsnettsider http://www.allergiviten.no/index.asp?G=1526&ID=2586

Allergi eller intoleranse?

Ved matallergi kan ørsmå mengder av matvaren en er allergisk mot føre til til dels kraftige reaksjoner, og disse reaksjonene kan i ekstreme, og heldigvis sjeldne tilfeller være livstruende. Ved matintoleranse er det ikke immunsystemet som reagerer, men det er biokjemiske og andre til dels ukjente mekanismer som trer i kraft. Det kan være enzymsystemer i kroppen som ikke reagere som de skal og fører til en ufullstendig bearbeiding av maten i fordøyelsesprosessen som ved laktoseintoleranse (intoleranse for melkesukker) eller det kan være matens innhold av stoffer som har kraftige virkninger på kroppen (som for eksempel histamin) som kan forårsake reaksjoner. Matintolerante personer tåler vanligvis mer enn allergikerne av maten de reagerer på. Det er imidlertid svært individuelt hvor mye som tåles av en matvare.

Hvordan påvises matreaksjoner?

Sykehistorien er legens viktigste verktøy for å stille en diagnose. Det pasientene kan fortelle om hvor og når reaksjonene inntreffer gir viktige informasjoner. Hvis det er mistanke om en allergisk reaksjon, gjøres en allergitesting, både med hudtester og blodprøver. Negative blodprøver og hudprøver gjør det meget lite sannsynlig at det foreligger en straksallergi, det kan imidlertid være en annen type allergisk reaksjon. En positiv allergitest antyder at pasienten er sensibilisert , dvs immunsystemet kan reagere på matvaren, men det er bare i ca 50 % av tilfellene at en positiv test henger sammen med en ekte matallergi, dvs klinisk sykdom.

I mange tilfeller av mistenkt matallergi og de fleste tilfeller av mistenkt intoleranse (unntatt er laktoseintoleranse og cøliaki) er det helt nødvendig å gjøre kostforsøk. Slike kostforsøk er tidkrevende og krever meget høy grad av disiplin. Det beste er å få utført et slikt forsøk i samarbeid med egen lege og en klinisk ernæringsfysiolog. Ernæringsfysiologen har mye kunnskap om kosthold og matens innholdsstoffer og kan hjelpe til å sette sammen en såkalt eliminasjonsdiett, dvs en diett som ikke inneholder stoffer det er grunn til å mistenke utløser reaksjoner. Hos barn bør en eliminasjonskost ikke vare i mer enn 10 dager, i alle fall ikke hvis den er streng, dvs inneholder svært få matvarer. Hvis perioden med eliminasjonskost fører til vesentlig bedring eller at symptomene opphører, innføres en og en matvare igjen inntil symptomene dukker opp igjen. Begynn med den/de matvarene som er minst mistenkt for å være utløsende på symptomene.

Det er viktig og hele tiden rådføre seg med legen/ernæringsfysiologen og få hjelp til å tolke det som skjer i forbindelse med fjerning av matvarer og gjeninnføring av matvarene.

Symptomer på matallergi

Allergi mot mat kan gi et mangfold av symptomer og plager. De allergiske reaksjonene kan opptre ved direkte kontakt mellom matvaren og huden eller slimhinnen i munnen, svelget eller i tarmen. De kan også komme i luftveiene hvis det pustes inn støv (f.eks. ertestøv, nøtteskallstøv, melstøv) eller damp (lukt) fra matvaren (f.eks. fiske- eller egg- lukt). Allergireaksjonene kan komme først (og ofte raskt) med hevelse i leppene og i munnhulen med kløe og svie, evt med beskjedne utslag. Oftest kommer symptomene etter at den utløsende matvaren er spist og har nådd tarmen. Da kan det føre til krampetrekninger i tarmens muskler med smerter (kolikk), og diaré. Slike plager kan også ha andre årsaker som bl.a. intoleranser og infeksjon. Samtidig med plagene fra tarmen – eller uten slike plager – kan matallergi så gi symptomer ellers i kroppen. Slik er det ikke for cøliaki og laktoseintoleranse!

Aktive allergener trenger gjennom tarmveggene (absorberes) og følger lymfe- og blodbaner til forskjellige steder og organer i kroppen (hud, luftveier, nese, øyne, mage/tarm, blodåresystem) som så kan reagere på sin måte. Mange får symptomer fra flere organer samtidig, og det skjer særlig ved sterke allergireaksjoner og ofte hos barn. Alvorligst og mest fryktet av disse er allergisk sjokk (anafylaksi), se senere.

Hos barn med allergi mot kumelk får 50-60 % diaré og andre plager fra fordøyelseskanalen, 50-70 % får symptomer fra huden, og ca. 20-30 % symptomer fra luftveiene. Hos noen av disse opptrer alle disse symptomene sammen. Noen (5-10 %) med kumelkallergi reagerer med allergisjokk. Voksne som reagerer allergisk på kumelk, får mest plager fra tarmen.

Symptomene er avhengig av hvor sterk allergien er overfor den aktuelle matvaren, mengden av den matvaren og av en del tilfeldige forhold som virker på kjemien vår i øyeblikket.

Utslagene kan komme umiddelbart, i løpet av noen få minutter eller etter noen timer. Raske reaksjoner opptrer ofte ved allergi mot matvarer i fareklasse 1, og der det dreier seg om individuelle, tilsvarende ”sinte” allergier mot andre matvarer.  Når de opptrer raskt, kan det dreie seg om begynnelsen til særlige alvorlige reaksjoner. Vanligere er at det tar noen minutter opp til en time eller to etter at maten er spist, til det kommer symptomer. Noen ganger kan det ta flere timer. En spesiell reaksjonsmåte er det når det opptrer allergireaksjon bare når personen anstrenger seg fysisk etter at den aktuelle matvaren er spist, eller at reaksjonene kommer bare når maten er spist sammen med alkoholholdige drikkevarer.

De aller fleste av disse allergireaksjonene er knyttet til ”atopi” med IgE-antistoffer. Det forekommer dog en del allergier som skyldes andre immunreaksjoner. De er sjeldne og krever inngående diagnostiske undersøkelser. Ved mistanke om dette bør undersøkelsene foretas av medisinsk eller barnemedisinsk spesialavdeling.

Huden

Allergi (og noen intoleranser) mot mat kan slå ut med reaksjoner i hud og underhud og mest med elveblest, dype hevelser (ødem) og forverrelse av atopisk eksem. Dette er vanligvis ledsaget av kløe. I noen milde tilfeller merkes kløen mest. Dype hevelser særlig med hovne lepper kan komme raskt etter at den skyldige maten er kommet nær slimhinnene i munnen, mens elveblest og hevelser (angiødem) ellers i huden vanligvis trenger noen minutter og ofte lengre tid før de merkes.

Atopisk eksem kan blusse opp i løpet av en time eller to etter en allergisk reaksjon på mat, evt forverret gjennom økt kløe fulgt av kloring. En forverring av eksemet mer enn 6 timer etter at den mistenkte maten er spist, har sjelden sammenheng med en allergisk matreaksjon, men en sammenheng kan ikke utelukkes helt uten gjentatte eliminasjons- og provokasjonsforsøk.

Eksemet kan forverres av bl.a. sitrusfrukt, sterkt krydder, spekemat eller mye sukker, men dette fenomenet dreier seg egentlig ikke om allergi eller intoleranse. Mange barn får rød og litt sår hud rundt munnen når de har spist eple eller annen rå frukt. Dette skyldes vanligvis ikke allergi mot eple, men at huden irriteres av de sure saftene som kommer direkte på den. Dette unngår man hvis barnet putter oppskårne biter av frukten i munnen i stedet for å gnage av eplet.

Meget hyppig opptrer såkalt oralt syndrom med hevelse av lepper og evt også inne i munnen. Det skyldes som oftest kryssreaksjon mellom pollen og frukt eller grønnsaker. Andre utslett  som minner om meslinger og røde hunder, kan opptre en sjelden gang ved intoleranse for tilsetningsstoffer som benzoater og azofargestoffer  på samme måte som ved medikamentell allergi.

Luftveiene og øyne

Symptomer fra luftveiene med snue og/eller astma opptrer vanligvis når den allergiske puster inn støv eller damp fra den matvaren som ikke tåles.

Det forekommer ganske hyppig ved allergi mot mat av fareklasse 1 (fisk, skalldyr, egg, erter, nøtter og peanøtter), men kan også forekomme ved andre allergier. Det er for eksempel observert ved skrelling av banan og ved koking av kumelk. Kraftige reaksjoner er rapportert etter at en flypassasjer åpnet en pose peanøtter på settet foran en med allergi mot peanøtter. Både skrelling av citrusfrukter og banan, for eksempel, har ført til alvorlige reaksjoner hos noen uheldige som har oppholdt seg i nærheten. Noen få kan samtidig reagere med hevelse og kløe i øynene, men ellers er øyenreaksjoner meget sjeldne ved matallergi.

Reaksjoner med snue (allergisk snue, rhinitt), hosterier eller astma kan også komme ellers på grunn av allergi mot mat, men da kommer de gjerne i tillegg til og sammen med reaksjoner fra tarmen eller i huden. Noen ganger er reaksjonene i luftveiene en del av symptomene ved allergisk sjokk (anafylaksi), og de kan være et forvarsel om en alvorlig utvikling av allergireaksjonen.

Allergisk sjokk (anafylaksi)

Matallergisk sjokk opptrer særlig hyppig etter inntak av mat i fareklasse 1 og kan gjøre det etter meget små mengder. Spormengder av nøtter i sjokolader der nøtteforurensning ikke er deklarert, spor av proteinrester fra peanøtter eller nøtter/mandler – ja, til og med støv fra nøtteknekking eller åpning av peanøttposer er rapportert som årsak til alvorlig anafylaksi. Potetgull og liknende som er lagd med jordnøttolje ( =peanøttolje) er en skjult risiko for mange. Særlig hos småbarn kan også spormengder av egg, kumelk og fisk ha tilsvarende alvorlige konsekvenser. Selleri skjult i maten har gitt alvorlig allergisk sjokk hos enkelte med kjent allergi mot burotpollen. Allergisk sjokk kan også komme etter inntak av andre matsorter hvis det først foreligger uttalt allergi mot dem. Dette er helt individuelt.

Anstrengelse og allergi mot mat

Det hender at allergi mot mat slår ut under eller like etter fysiske anstrengelser. Matavhengig anstrengelsesutløst astma eller tilsvarende matavhengig anstrengelsesutløst elveblest og dype hevelser er en relativt sjelden, men meget vanskelig tilstand. Pasienten får vanligvis symptomer på grunn av matvaren bare ved inntak av forholdsvis store mengder, men reagerer kraftig på meget mindre mengder hvis han eller hun anstrenger seg i løpet av 2-3 timer etter måltidet. I sjeldnere tilfeller opptrer det matavhengig anstrengelsesutløst allergisk sjokk .

Mekanismene er uklare, og årsaksdiagnostikk er krevende.

Hodepine og andre reaksjoner

Uvelfornemmelse, uro, hodepine, forverrelse av migrene, ekstrem slapphet, “vissenhetsfornemmelser”, diffuse smerter etc kan opptre som ledsagefenomener til allergi- og intoleransereaksjoner. Dette aksepteres imidlertid ikke som symptomer på allergi/intoleranse med mindre de opptrer sammen med synlige (objektive)  tegn på allergi, eller om de kan bekreftes med profesjonelt utførte prøver. Disse plagene har svært ofte andre årsaker enn allergi, men en bør vurdere om noe av det kan skyldes medisiner brukt mot allergi (antihistaminer, teofyllin, adrenalinliknende preparate, ”astmaåpnere”).

Vasoaktive aminer kan dog utløse hodepine og migreneliknende anfall  ved feilfunksjon av aminoxidaser (spesifikk kjemisk overfølsomhet). Det samme kan skje ved inntak av særlig store mengder aminer eller histaminfrigjørende kost. Da kan det hos noen også opptre rødme og hetefornemmelse i huden, elveblest og angiødem samt magesmerter og diaré. Her gir en grundig sykehistorie vanligvis nok informasjon til å tilrå eliminasjon av de skyldige matvarene.

 Aminrike og histaminfrigjørende matvarer

·     Lagret ost

·     Sjokolade

·     Jordbær (særlig frosne)

·     Rødviner

Kryssreaksjoner

Hva er kryssallergi?

Kryssallergi vil si at dersom du er allergisk mot et stoff, for eksempel pollen, kan du også reagerer på enkelte matvarer. Årsaken er at de allergiutløsende stoffene (allergenene) ligner.

Det er en del allergener i mat som kryssreagerer med allergener i pollen. Mange med allergi mot pollen fra bjørk, reagerer derfor allergisk når de spiser rå epler, plummer, aprikoser, og kirsebær, og rå gullerøtter og rått kotatskall gor også ofte reaksjoner hos dem. Koking ødelegger allergenaktiviteten hos disse matvarene. Noen allergier mot gresspollen kryssreagerer med hvete- og rugmel. Det er også en sammenheng mellom allergi mot burotpollen og mat av noen rotfrukter og da spesielt mot persille (også persillerot) og selleri. Her ødelegges ikke allergenaktiviteten av koking. Selleri kan gi meget alvorlige allergireaksjoner. (Allergikokeboken s.25)

Symptomene ved slik kryssreaksjon med frukt og grønnsaker er gjerne kløe og hevelse i lepper og munn og noen ganger også antydning til høysnuesymptomer. Felles allergener i pollen fra or og hassel gir også en betydelig, men ikke komplett, kryssreaksjon mellom disse to pollensortene.

Bjørkepollen: Eple (rått)*, gulrot (rå)*, stenfrukt: nektarin, morell, mango, fersken*, aprikos *, pære(rå)*, hasselnøtt, valnøtt, peanøtt, mandel, tomat, plomme, kirsebær, kiwi, stangselleri.

Gresspollen: Bønner, erter, linser, hvete og rug (som melstøv)**, bygg, havre.

Burotpollen: Banan, melon, purre, persille, stangselleri, sellerirot, pastinak, vermut, div. krydder (OBS pizza!), løk, hvitløk, paprika, solsikkefrø, honning.

*) Allergenene ødelegges ved koking.

**) Tåles av de fleste (ikke alle!) i ferdige bakervarer og kan spises, men støvet gir allergireaksjon i luftveiene.

(http://www.allergiviten.no/index.asp?G=1494&ID=2505)

Symptomer på kryssallergi

Mens pollenallergi hovedsakelig gir symptomer i luftveiene, gir matvareallergi symptomer i munn og svelg i form av kløe og hevelser, eksem, elveblest og mage- og tarmsymptomer. I sjeldne tilfeller kan man få allergisk sjokk.

Gode råd ved kryssallergi

- Det anbefales som regel å holde seg unna de matvarene man reagerer allergisk mot.

- Ved kryssreaksjon på en matvare, reagerer man ikke nødvendigvis på andre matvarer som står i kryssallergitabellen over. Kryssallergi forverrer heller ikke selve pollenallergien. Det er derfor ingen grunn til å unngå matvarer for sikkerhets skyld.

- Matvarene i listen over tåles ofte når de er kokt, skrelt, hermetisert eller syltet.

- Personer med pollenallergi som reagerer på frukt, vil ofte tåle melon, ananas, vindrue, banan og sitrusfrukter og ulike typer bær (bringebær, rips, blåbær og tyttebær)

Behandling av kryssallergi

Ved matvareallergi er det viktig å unngå de matvarene man reagerer på. Allergimedisiner har liten plass i forebyggende behandling av kryssreaksjoner. Det beste er å unngå de matvarene man ikke tåler. Noen opplever sterke reaksjoner som følge av kryssallergi, og bør derfor alltid ha med seg medisin (adrenalinsprøyte) forskrevet av lege i tilfelle kryssreaksjon.

Glutenallergi

Det er ulikt hvor følsom man er ovenfor gluten, men det beste er å konsekvent holde en glutenfri diett og ikke slurve med kosten. Etter en stund blir det naturlig å spise glutenfritt og de fleste med glutenintoleranse kan nyte god mat og leve et helt vanlig liv. Det eneste som trengs er litt planlegging.

Cøliaki er en livslang autoimmun tynntarmsbetennelse der man reagerer på gluten som er et protein som finnes i våre vanligste kornslag: Hvete, rug, bygg og spelt (urhvete, dinkelhvete). Havre inneholder ikke gluten i seg selv, men er slik den produseres i dag «forurenset» med gluten.

Glutenfrie produkter

I glutenfrie varer har man brukt produkter som vanligvis inneholder gluten og så fjernet glutenet. I disse produktene kan det være små spormengder av gluten igjen som kan gi vanskeligheter for de som er svært ømfintlige.

Produkter som er «naturlig fri for gluten» som ris, hirse, mais og boghvete har aldri inneholdt gluten og er derfor sikre for alle med cøliaki og glutenallergi.

Symptomer

Cøliaki er en tarmsykdom. Når tynntarmen utsettes for proteinet gluten, fører dette til en reaksjon i tarmen som gjør at tarmtottene skades. Dermed reduseres evnen til å ta opp næringsstoffer, og det kan oppstå mangel på vitaminer og mineraler.   Vanlige symptomer er;

• diaré

• oppblåst mage

• magesmerter

• vekststagnasjon hos barn

• vekttap hos voksne

Melkeallergi

Melkeallergi skyldes en allergisk reaksjon på proteiner i melken. Symptomene varierer, men ofte er det magesmerter, kvalme, utslett, diaré. Det er vanskelig å skille mellom melkeallergi og laktoseintoleranse.

Hva er melkeallergi?

Melkeallergi kan forveksles med laktoseintoleranse, som skyldes mangel på enzymet laktase i tynntarmen. En person med melkeallergi reagerer på proteinene i melken (kasein og myse). Derfor kalles også tilstanden for melkeproteinallergi/ intoleranse.

Hva forårsaker melkeallergi?

Det er melkeproteiner en person med melkeallergi reagerer på. Melkeproteiner finnes i melk og i andre dagligvarer som ost, smør og sjokolade. Ved allergi dannes antistoffer mot normalt harmløse stoffer som kalles allergener. Når melk inntas, reagerer en allergikers overømfintlige immunsystem feilaktig på melkeproteinene, og danner antistoffer som skal nøytralisere disse allergenene. Vi har da en immunologisk (allergisk) reaksjon.

Symptomer

Symptomer og tegn kan variere fra person til person og kan oppstå fra minutter til én time etter matinntak. I noen tilfeller kan reaksjoner også oppstå mye senere. Det skilles mellom akutt og senreagerende melkeallergi.

De akutte symptomene er:

Magesmerter, hvesing, oppkast, utslett og kløe. Forverring av eksem, elveblest, rødme og andre hudreaksjoner kan forekomme. Alvorlig, allergisk sjokk kan utløses av melk

Senreagerende symptomer:

Løs avføring, diaré, eventuelt blodig diaré, Magesmerter, kvalme og oppblåsthet, Hoste eller hvesing, rennende nese, og utslett og kløe.

Hva er behandlingen?

Det finnes ingen helbredende behandling for melkeallergi. For å unngå alvorlige allergiske reaksjoner må man leve på en melkefri diett. Allergimedisiner, som antihistaminer, kan også redusere symptomene.

Fiskeallergi

Allergi mot fisk hører til de aller «sinteste» formene av allergi. Vanligvis gjor det kraftige utslag, og mange blir dårlige av ytterst små mengder. i Norge er de fleste fiskeallergikere allergiske mot torsk og lignende fiskesorter, og omtrent halvparten av dem reagerer på all slags annen fisk også. Enkelte fiskeallergikere reagerer på damp ved koking av fisk. I slike tilfeller må det ikke tilberedes fisk i det hele tatt.

Allergenene i fisk er varmestabile. Dette betyr at de ikke forandrer struktur ved oppvarming og vil forårsake allergisk reaksjon uansett om fisken er kokt, stekt eller rå. Fiskeallergi varer ofte livet ut.

Fisk er en viktig kilde til Omega 3 fettsyrer, vitamin D, selen og jod. Tran gir både vitamin D og flerumettet fett, og anbefales i utgangspunktet til alle. Norskprodusert tran inneholder ikke målbare mengder fiskeprotein og fører derfor ikke til allergi.

Symptomer ved fiskeallergi

Kløe i munnen, hevelse i svelg, leppe, blemmer i munnen, elveblest (urtikaria og kontakturtikaria), øyesymptomer, luftveissymptomer, astma, magesmerter, kvalme, oppkast, diaré, rhinitt (rennende øyne og nese).

I hvilke produkter er det fisk?

Fisk finnes først og fremst i produkter assosiert med sjømat. Det er viktig å lese ingredienslisten nøye fordi det kan noen ganger kan være fisk i produkter man ikke forventer å finne det. Vær spesielt oppmerksom overfor:

A) Krabbesalat som kan inneholde surimi og dermed fisk. Surimi er fiskekjøtt fra torsk som brukes i sjømat med krabbe smak, f.eks crabsticks.

B) Sammensatte middagsretter

C) Saus og dressing

D) Østerssaus eller fiskesaus inneholder fisk og skalldyr og brukes som et krydder i mange asiatiske retter.

E) Visse typer leverpostei og Cæsardressing kan inneholde fisk (ansjos)

Allergi overfor skalldyr

Skalldyrallergi opptrer på samme måte som allergi for fisk. Også denne allergien er av den «sinte» typen. Allergi mot skalldyr (reke, krabbe, hummer, kreps, scampi) kan gi alvorlige allergiske reaksjoner, men også bare lettere plager som magesmerter og utslett ved inntak. De som reagerer har oftest reaksjon mot alle typer skalldyr som da må unngås. Snacks som serveres i enkelte asiatiske spisesteder inneholder ofte skalldyr.

Sitrusallergi

Oljen i skallet på sitrusfrukter forverrer ofte eksem. Skrelling av sitrusfrukter kan derfor gi sterke reaksjoner. Kunstig fremstilt sitronsyre i måtelige mengder tåles av de fleste, men dette er individuelt. Noe farget godteri kan inneholde svært mye, og det er derfor viktig å holde seg borte fra dette.

Sitrus finnes i sitrusfruktene, som appelsiner, sitroner, grapefrukt, mandariner, klementiner, lime, cediatrat (sukat), apsikat og andre krysninger av disse. Sitronsyre brukes som konserveringsmiddel i saft syltetøy, marmelader, gele, gelepulver, buljongspikk, potetmos, suppepulver, supper (ikke bare i fruktsupper), brus, fruktis, konserseringsmidler til syltetøy, prefabrikerte desserter, kaker og i en rekke godterier som seigmenn, fruktkarameller osv. Les derfor nøye varedeklarasjonen. E 330 er betegnelsen for sitronsyre. Følgende E-nummer har også sitrus i deg: E 300, E331, E 332, E 333.

Sprite, Champagnebrus og andre drikker inneholder industrifremstilt sitronsyre og tåles av mange.

Kilder:

Kilder: Norges Astma- og Allergiforbund, Norsk Helseinformatikk

(http://www.allergiviten.no/index.asp?G=1494&ID=2505)

Allergikokken.no

Vitusapotek – http://www.vitusapotek.no/Sykdom-og-plager/Allergi/Kryssallergi/

Det kan godt være at jeg har gglemt noen kilder, for dette er tatt ut fra flere forskjellige sider som jeg har glemt å dokumentere..

No comments yet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

%d bloggers like this: